Laksevåg og Holen-/Håstein skole

Det virker sikkert litt rart for ungdommene idag, når vi eldre snakker om Holen-/Håstein skole. I tillegg har vi også Realskolen i samme bygninger. Under skal vi se om vi ikke klarer å gjøre det "bilde" litt enklere å forstå.

Når vi først er inne på Holen skole, kommer vi ikke unna en av landets største tragedier under andre verdenskrig, bombingen av Laksevåg og da spesielt Holen skole. Bildene over viser skolen før og etter bombingen, og skolen lå da nede ved Kringsjåveien. Først en kort presentasjon av Holen-/Håstein skole..

Bilde viser hele skoleanlegget Holen/Håstein - Revet i 2018-19. Foto: NN

Sjekk ut Holen skole på FB.   -   Snarvei til klassebilder...


Holen-/Håstein skole

Holen/Håstein skole,ungdomsskoledelen, tidligere Håstein ungdomskole. Fotograf: Ola Henning Målsnes. Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Holen skole, Kringsjåveien 94, barneskole (1.–7. klasse). Skolen ble opprettet 1970; bygningen ble oppført for Laksevåg realskole 1959 (ark. Fr. Theodor Olsen). Den tidligere Holen folkeskole, som også lå her, ble tatt i bruk 1920 og var da den største skolen i Laksevåg med 520 elever.

Holen skole ble ødelagt under et britisk flyangrep 4. okt. 1944, og 61 elever omkom. Angrepet kostet i alt nærmere 200 menneskeliv. Målet for angrepet var verftene og fabrikker på Laksevåg, bl.a. et tysk ubåtanlegg.

Holen skolen er fra høsten 2009 administrativt sammenslått med Håstein ungdomsskole og har til sammen ca. 560 elever. Tidligere rektor ved Håstein ungdomsskole, Eldbjørg Kortsen, er blitt rektor for den nye, fusjonerte skolen.

Holen skole er en kommunal barne- og ungdomsskole på Laksevåg i Bergen kommune. Skolen er dimensjonert for 700 elever. Ungdomstrinnets elever kommer fra Damsgård og Nygårdslien barneskoler i tillegg til Holens eget barnetrinn.

Holen skole

Holen skole åpnet den 20. august 1920 med 12 klasser, 12 lærere og 375 elever. Skolen hadde 12 klasserom, spesialrom for tegning, skolekjøkken, sløyd og naturfag, skolebad og gymnastikksal.

Fra 1931 ble skolen en kombinert folkeskole og framhaldsskole.

Under andre verdenskrig, den 4. oktober 1944, skulle de allierte bombe ubåtbunkeren Bruno på Laksevåg. To flybomber slo ned i den søndre halvdelen av Holens skolebygning. Senere slo en bombe rett ned i kjelleren. Der oppholdt to gutteklasser seg og deres lærere. Tragedien endte med at vaktmesteren, to lærere, 67 av skolens 350 elever og mange fra det sivile luftvernet ble drept av bombingen. Et minnesmerke over disse er reist like ved skolen. På steinen står navnet på skolen, og teksten «Til minne om de som omkom på skolen 4. oktober 1944.» Etter dette ble elevene evakuert og spredt rundt omkring, både på andre byskoler og på landet.

Etter krigen ble brakker på Jansonmarken ovenfor Laksevåg kirke innrettet for skolebruk, og skolen flyttet inn der 18. mars 1946. Først i 1954 fikk man bygget nye Holen skole (skolebygningen som senere ble Håstein skole). Skolen hadde ved innflyttingen 772 elever fordelt på 25 klasser i folkeskolen, 5 klasser i framhaldskolen og 1 realskoleklasse.

I 1959 fikk realskolen eget bygg (skolebygningen som senere ble Holen skole).

Da den obligatoriske ungdomsskolen ble innført i 1970, byttet realskolen og folkeskolen bygg, slik at barneskolen tok over realskolebygget, og ungdomsskolen tok over folkeskolebygget. Ungdomsskoledelen ble da en egen skole med navnet Håstein skole, mens barneskolen beholdt navnet Holen skole. Skolene ble gjenforent som en kombinert barne- og ungdomsskole med navnet Holen skole den 1. august 2009.

I 2017 og 2018 ble alle de gamle byggene revet. Nytt skolebygg vil står klart høsten 2021. Bildene under av den nye skolen fotografert av Bjørn Jacobsen.

Bilder nye Holen skole

  • Gamle Holen00
    Gamle Holen00
  • Gamle Holen01
    Gamle Holen01
  • Gamle Holen2
    Gamle Holen2
  • Gamle Holen3
    Gamle Holen3
  • Gamle Holen4
    Gamle Holen4
  • Holen 01
    Holen 01
  • Holen 02
    Holen 02
  • Holen 03
    Holen 03
  • Holen 04
    Holen 04
  • Holen 05
    Holen 05
  • Holen 06
    Holen 06
  • Holen 07
    Holen 07
  • Holen 08
    Holen 08
  • Holen 09
    Holen 09
  • Holen 10
    Holen 10
  • Holen 11
    Holen 11
  • Holen 12
    Holen 12
  • Holen 13
    Holen 13
  • Holen 14
    Holen 14
 

Laksevåg, ikke bare en bydel...

Laksevåg kommune (1918 - 1972), ble slått sammen med Bergen i 1972. Vi skal ikke ta hele historien her, men starte med krigsårene, og da spesielt bombingen av Laksevåg, 4. oktober 1944. Folketallet i Laksevåg kommune året 1944, var på ca10.600 personer. Den tyske okkupasjonen hadde fra 1940 satt sitt preg på Laksevåg, som ble benyttet som marinebase. Ubåtbunkeren Bruno ble bygget, og dertil også brakkeområdene på Melkeplassen og Vågedalen som etter krigen ble utleieboliger.

Nordre Vågen

Etter krigsutbruddet 1940, valgte tyskerne å bygge u-båtbunkeren "Bruno" på innsiden av Laksevågsneset i Nordre Vågen. På folkemunne kalt "Noravågen" eller "Norevågen". Et fantastisk idyllisk sted som måtte vike plass for en enorm betongkoloss. Bildene skulle tale for seg. Håper bare ikke den planlagte utviklingen på Laksevåg fremover, vil rasere andre idyller vi er blitt så glad i... (Bilder: Herlige Laksevåg v/Truls Rye Dahle)

  • Bruno 1941
    Bruno 1941
  • Foer Bruno
    Foer Bruno
  • Noravaagen foer Bruno
    Noravaagen foer Bruno
  • Noravaagen med Ubaatbunkeren Bruno
    Noravaagen med Ubaatbunkeren Bruno
  • Nordre Laxevaag
    Nordre Laxevaag
  • Norevaagen 01
    Norevaagen 01
  • Norevaagen 02
    Norevaagen 02
  • Norevaagen 03
    Norevaagen 03
  • Norevaagen 04
    Norevaagen 04
  • Norevaagen 05
    Norevaagen 05
  • Norevaagen 06
    Norevaagen 06
  • Noravaagen 07
    Noravaagen 07
 

Onsdag 4. oktober 1944 om morgenen, gikk britiske bombefly til angrep på tyske krigsmarinens u-båtbunker «Bruno» i Nordrevågen på Laksevåg. Det er sagt mye om teppebombingen av Laksevåg, og rent krigshistorisk er dette en av de største tragediene i Norge under okkupasjonen. Det at det var de allierte som stod for bombingen, gjør ikke saken enklere.

Bombingen av Laksevåg

Skipsverftet Bergen Mekaniske Verksted var et av målene for den allierte bombingen av Laksevåg.

Bombingen av Laksevåg var et britisk bombeangrep på Laksevåg i Bergen under den andre verdenskrig som førte til et betydelig tap av sivile liv. Onsdag 4. oktober 1944 gikk britiske bombefly til angrep på den tyske kriegsmarinens ubåtbunker «Bruno» i Nordrevågen. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn, ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 Handley Page Halifax og 47 Avro Lancaster bombefly, samt tolv Mosquito jagerbombere som eskorte. Totalt deltok over 1 000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av én time ble totalt 1 432 bomber sluppet over Laksevåg. To av flyene ble skutt ned.

 

Ubåt-bunkeren «Bruno» og verftet på Laksevåg

Ubåt-bunkeren i Nordrevågen på Laksevåg var en sentral base for det tyske ubåtvåpenet, og ble av de allierte vurdert som et viktig mål. 11. september 1944 fikk allierte bombefly senket en tilhørende flytedokk utenfor Sørevågen, og etterretningsinformasjon fra dette angrepet dannet grunnlag for det senere angrepet mot bunkeren. Det var likevel stor uenighet innenfor den allierte ledelsen. Marinen ønsket for enhver pris å skade det tyske ubåtvåpenet, mens Bomber Command visste at luftvåpenets bomber ikke kunne trenge gjennom det solide taket på bunkeren, og mente derfor raidet var både nytteløst og ville gjøre store skader på byen. Likevel ble bombingen gjennomført.

Det største enkeltstående antall omkomne rammet Holen skole like ved Kringsjåveien, noen hundre meter fra ubåtbunkeren. Da flyalarmen gikk ble elever og personale ved skolen beordret ned i kjelleren for å søke tilflukt. Deler av kjelleren hadde kvaliteter som tilfluktsrom, og fungerte også som tilholdssted for Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Tre bomber slo ned i skolebygningens søndre halvdel. En 450 kilos bombe slo ned direkte i kjelleren som ble benyttet til tilfluktsrom av to gutteklasser, deres lærere og annet personell. 61 av totalt 350 barn på skolen ble drept under bombingen. I tillegg omkom to lærere, én vaktmester og seksten personer fra Det sivile luftverns førstehjelpstjeneste. Noen skolebarn, én lærer og noen andre barn ble også drept i sine private hjem.

Beklageligvis ble det også uttalt fra et hemmeligstemplet dokument fra HM Kronprins Olav, om at bombingen var en nødvendighet og at vi ikke kunne beklage oss over tapte norske liv.

Sitat dokument: "Ubåthavnen ble også bombet den 4. oktober, som det synes med godt resultat. At det begge ganger er skjedd ødeleggelse av boligbebyggelsen omkring u-båthavnen, og at der, særlig første gang, er gått med norske liv, kan vi ikke beklage oss over, hvor sørgelig dette i og for seg er, når man tar hensyn til den militære viktighet av målet som bombingen var rettet mot." Sitat slutt. (Hele dokumentet kan leses her.)

Da Kong Olav sommeren 1945 besøkte Laksevåg sa han derimot at de engelske flygerne ikke visste at det var barn på skolen, at de trodde den var fraflyttet.

SE FILMEN "SISTE TIME" HER

Britisk bombemål i oktober 1944 - Ubåtbunkeren "Bruno" - Kilde Bergen Fotomuseum

Tapstallene sier sitt om situasjonen

Holen skole: 80 (61 barn, 16 fra Det sivile luftvern, 2 lærere, 1 vaktmester)
Kleivdal Lærvarefabrikk: 36
Bernt Iversens bøttefabrikk: 11
Bergen Mekaniske Verksted: 1
I og ved «Bruno»: 12
Hjemme: 46
I dekning: 7

Bombingen av Holen skole 1944 - Kilde Bergen Fotomuseum

Klippet fra VG


Laksevåg i utvikling...

Etter krigen skjøt utviklingen fart i område. Med hjørnesteinsbedrifter som Bergens Mekaniske Verksted, Norsk Blikkvalseverk, Bernt Iversen - Bøttefabrikken, Kleivdal Lærvarefabrikk og andre store bedrifter i nærområdet, steg folketallet til ca. 24.700 i 1972. De fleste hadde en tilknytning til disse bedriftene. Alle bedrifter, lag og organisasjoner har sine egne publikasjoner om tiden under og etter krigen, så vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, men hele område var preget av en felles dugnadsånd som varte langt ut på 70-tallet.

Hvem husker vel ikke vaskelistene med gangvask som hang i oppgangene, og ikke minst viktigheten av at de ble fulgt opp. I dag er det vaskebyråer som tar seg av dette.

"Vi har ikke lov til å glemme" denne tiden, og det kulturhistoriske vern er viktig også for framtiden. Håper politikerne innser dette, og verner om deler av det som var.

Krigsårene og tiden etter, skapte et fellesskap og samhold som preget oppveksten til oss på Laksevåg og i Vågedalen. Mye av dette er så godt beskrevet i boken "Vi reiste oss igjen" Et 60-års minne, 4. oktober 1944 - 2004, skrevet av Sigurd Frichsen. Wikipedia, det frie oppslagsverket på nett, har en egen side om Laksevåg med mye henvisning til god informasjonslitteratur.

Vi mistet også noe i utviklingens ånd, som Laksevågsfergen som gikk fra Fergebryggen på Laksevåg, og til Sukkerhusbryggen i Bergen. Siste tur var 31. mai 1960.  Vi fikk også Puddefjordsbroen som ble åpnet i 1956 som skulle erstatte fergedriften. Les mer om Puddefjordsbroen her...

Puddefjorden er en arm av Byfjorden, 3,5 kilometer lang og 1,2 kilometer bred ved munningen. Det smaleste strekket er Damsgårdssundet, der Puddefjordsbroen stod klar til bruk i 1956. Broen går fra Møhlenpris til Gyldenpris, og erstattet fergetrafikken som Laksevågfergen hadde sørget for i en årrekke. Laxevaag Dampfærgeselskab tok opp trafikken på Puddefjorden 1885, fra 1890 med Bergen som gikk i denne ruten til 1955, året før Puddefjordsbroen ble åpnet i 1956.

1914 overtok Laksevåg sogn fergedriften og alle aksjene i selskapet, som 1925 fikk navnet Laksevåg kommunale Ferge- og Rutebilselskap. Uren trafikkerte Damsgårdsundet fra 1918. De siste Laksevågfergene som ble tatt ut av drift, var Oddernes 1959, Laksevaag og Damsgaard 1960. I 1960 gikk siste ferge over sundet. (Se album fra gamle Laksevåg nede på siden.)

Seilskip på Puddefjorden med utsikt mot Laksevåg Kilde Bergen Fotomuseum.

Utviklingen fortsetter heldigvis, og vi håper det også vil bli plass til å minnes det som en gang var. MARIN AS beskriver nye områder på Laksevåg med stor entusiasme, men i deres forslag, savner vi bevaring av historiske elementer fra industrien og området. Dette er viktig for å bevare kulturminnene fra Laksevåg, nå som den industrien som skapte velstand og levevilkår i område, er på vei til å forsvinne. Derfor er "Nye Laksevåg" så viktig for Bergen. (Byanalyse Laksevåg kan leses her.)  -  (Planprogram 2 for Laksevåg kan leses her.)


Gamle bilder fra Laksevåg

Her er det mye å ta av, men vi har valgt å presentere endel klassebilder fra Laksevåg, og da spesielt Holen skole. Håper noen har klassebilder som vi kan ta vare på her. Bare send på mail til: vpm@oldis.no, eller ta kontakt her. Vi har også en gjestebok som det hadde vært kjekt med kommentarer fra leserne.

Klassebilder

 


Bilder Laksevåg nyere tid

 


Bilder Laksevåg gammel tid

 


Vi har selfølgelig plass om noen vil bidra med historier/bilder. Ta kontakt her...